2023 – takk for året som gikk

Buddha i det grønne

Så, hva skjedde i 2023?

Veldig travelt år. Altfor travelt, i grunnen. Hadde ikke tid til mer enn to korte uker i Italia. Her er noen highlights.

  • Februar: Bokkapittel & Madrid
  • Våren: Semesteroppgave ved Nydalen Kunstskole
  • Påske i Piemonte
  • Sommer: Første utgave av BETH Bulletin: European Theological Librarianship
  • August i Murisengo, Piemonte
  • September: BETH-konferanse i Córdoba, Spania
  • Oktober: Anders Zorns begrensede palett
  • Desember: Digital vinterutstilling, Nydalen Kunstskole (og bare et halvt år igjen av studiet)

Februar

Bokkapittel

I februar utkom boken som feirer Turid Angell Engs 50 års kunstnerskap. Og jeg var så heldig å få lov til å dykke ned i hennes arbeider og skrive en tekst rundt kunsten hennes.

Teksten min kan du lese her. Men bedre å bestille boken som koster kr. 350,- og er verdt hver krone. Det er en fryd å kunne bla seg igjennom boken og kikke og studere alle disse vakre arbeidene:

Ofteland, Hanne Storm. (2023). “Billedhuggeren Turid Angell Eng“. S. 6-11. I: Turid Angell Eng: Skulptur – tegning – akvarell 1972-2022. Oslo: T.A.Eng/Kolofon forlag, 2023. ISBN 978-82-303-5838-2. [Kjøp i nettbokhandel]


Madrid

Første besøk i denne fantastiske byen. Jeg har ikke noe forhold til Spania, men etter noen jobbdager i Córdoba benyttet vi anledningen til et besøk i Madrid. Endelig fikk jeg sett Prado. Markedene i byen er fantastiske. Gode veganske restauranter fant vi også. Og (jeg spiser jo noe fisk og skalldyr) en supergod paella ble det også anledning til. Skal absolutt tilbake til Madrid. Denne byen fortjener flere besøk. Bare synd det er så vanskelig med kronglete flyforbindelser fra Oslo…


Vår

Nydalen Kunstskole

Våren 2023 fullførte jeg første år ved Nydalen Kunstskole. Slutten av første skoleår var dedikert til egne prosjekter, og jeg ønsket å utforske ulike uttrykk/tradisjoner for det hellige. Å kunne finne en visuell form som inviterer til kontemplasjon og meditasjon. Resultatene av prosjektet ble stilt ut på sommerutstillingen. Jeg endte opp med to verk: Gnosis (diptyk), samt Synopsis.

Den opprinnelige intensjonen var å lage en triptyk, hvor det som til slutt ble Synopsis skulle være midtpartiet, men av og til ser man at nei, her må jeg stoppe. Nå er det det skal være.

Gnosis. Diptyk. Venstre: Sophia | Høyre: Sri Yantra. 50 x 40 cm x 2. Gouache og akryl på papir
(Klikk på bildet for å få det skarpt. Aner ikke hvorfor det ser blurry ut på pc før man klikker.)

Fra prosjektskissen:

Tema: Esoterisk – indre visdom
Jeg er opptatt av mysterietradisjonene innen verdensreligionene: av symbolene og fargene de gjør bruk av og deres konnotasjoner. Og jeg er opptatt av kunstneriske måter å uttrykke noe man ikke kan uttrykke, noe eterisk, allmenngyldig, evig. Ikke akkurat et Stendhal-øyeblikk, men mer en opplevelse av stille kontemplasjon, refleksjon og innsikt. Kunsten som inngangsport til det guddommelige.

Den kristne gnosen ligger nært opp til alkymien. De trekker til dels veksler på samme symbolikk. Som den hvite rosen, den røde rosen, den hvite liljen, filosofens rosehage. I alkymien har man også en sort sol (sol niger), et symbol på døden og metallets forråtnelse, begynnelsen på opus alchymicum (det alkymistiske verk). Ulike farger brukes for å betegne ulike stadier i den alkymistiske prosessen.

Noen stikkord til inspirasjon for dette temaet:

  • Kasimir Malevitsj’ monokrome arbeider fra 1910-20-tallet
  • Mark Rothkos fargefelt-malerier fra 1950-tallet
  • Georges Rouaults fauvistiske arbeider med religiøse motiver
  • Hellig geometrisk kunst (symboler og mening)
  • Det hellige hjertet (et flammende hjerte som skinner med guddommelig lys, gjennomboret av en lanse og omkranset av en tornekrone)
  • Kristne ikoner (særlig gresk-ortodokse)
  • Tibetanske Thanka (buddhistiske «ikoner»)
  • Mandalaer (bilde på den åndelige reisen, leses utenfra og inn mot den indre kjerne, gjennom lag)
  • Sri Chakra Yantra (en veiviser/et kart til indre visdom)

Jeg innså etter hvert som jeg jobbet med motivene at de er en dialog med min avdøde mann, billedkunstner og gnostisk prest, Jan Valentin Sæther (1944-2018) og hans arbeider. Etter å ha studert hans billedverden og tekster gjennom nesten 20 år, så er det kanskje ikke så rart. Når det er sagt, så ser jeg at mine arbeider og mine uttrykk er mine egne tolkninger og utforskninger av det gnostiske universet og kunsthistorien.

Et av de første motivene jeg jobbet frem i forbindelse med semesteroppgaven, “Hellig hjerte” ble litt for katolsk for meg til slutt. Men bildet ble veldig tøft syns nå jeg.

Underveis forsøkte jeg også å forstå hvordan male en rose… Ikke enkelt.

Påske i Piemonte

Buddha i det grønne med løvetann

Det ble veldig lite Italia i 2023 på grunn av mye jobbreising og også kunststudiene. Men påsken fikk jeg i hvert fall i Venaria Reale og Torino, samt bittelitt i vakre Murisengo, Provincia di Alessandria.

Jeg hadde gledet meg til å se utstillingen “Impressionisti tra sogno e colore” i Mastio della Cittadella di Torino, men den var sørgelig hypet på forhånd og levde ikke opp til forventningene. (Det var gøy å se innsiden av denne praktfulle bygningen uansett, så ikke helt bortkastet.)

Ellers ble det en pizza eller to 🍕🍻 på Torinos beste pizzeria, Berberè Pizzeria, Torino Binaria, Via Sestriere, 34. (Og, forresten: Italienerne drikker øl til pizzaen – ikke vin. 😉)

Det ble også tid til en kaffe på en av Torinos eldste og mest fornemme kafeer: Caffè Mulassano. ☕❤😎 En vakker liten juvel av en kafé. De har holdt til i de samme lokalene ved piazza Castello siden 1907, men historikken strekker seg helt tilbake til 1879. (De hevder også å være oppfinneren av tramezzino-sandwichen.)

Selve påskedagen ble feiret i Torre Pellice.

 


Sommer: Første utgave av BETH Bulletin: European Theological Librarianship

Første utgave av BETH Bulletin: European Theological Librarianship ble publisert denne sommeren. Redaktørene (og styremedlemmer i BETH) Hannie Riley og Jussi Hyvärinen har gjort et kjempearbeid med å hente inn bidrag, koordinere, språkvaske, lage layout, og publisere det hele på OJS.

Min kollega, Rune Keisuke Kosaka og jeg holdt et innlegg på BETHs 50-års jubileumskonferanse i Rolduc, Nederland høsten 2022, som vi reviderte og fikk publisert i bulletinen:

Ofteland, Hanne Storm og Rune Keisuke Kosaka. (2023). Looking into the Crystal Ball: The MF Norwegian School of Theology Library Ten Years from Now. S. 25-40. I: BETH Bulletin: European Theological Librarianship, vol. 1, nr. 1, redaktører: Hannie Riley og Jussi Hyvärinen. ISSN 2960-3463.


Sommeren gikk forøvrig veldig fort. Hedmark og Oslo.


August i Murisengo


September/oktober: Teologisk bibliotekkonferanse i Córdoba, Spania

I månedsskiftet september/oktober fant den 51. konferansen til Bibliothèques Européennes de Théologie (BETH) sted i vakre Córdoba, Spania. Tema var “Challenges of ecclesiastical libraries in Europe” og det var mer enn 70 deltakere fra Europa, USA og Canada tilstede. En refleksjon over/oppsummering av konferansen kan du lese på BETHs hjemmesider.


Oktober: Anders Zorns palett

Jeg forsøker å få tid til å lære meg å male innimellom alt annet (eller, det vil si, jeg prokrastinerer vel så mye som mulig). Det er spennende å teste ut de store malernes paletter, og jeg forsøkte meg denne høsten på den svenske kunstneren Anders Zorns (1860-1920) palett.

Zorns begrensede palett består av titanhvit, lys kadmiumrød, gul oker og elfenbenssort. Og han jobbet selvsagt i olje. Jeg har brukt akrylmaling: titanhvit, sort oksid, gul oker og naphtolrød.

Og det er interessant å se hvor mye man kan få til med kun fire farger – en uendelig mulighet av valører. Jeg forsøkte meg på å kopiere et utsnitt av Zorns vakre maleri av hans kone Emma Zorn som leser avisen. Det er fargene og flatene og overgangene jeg forsøker å få til. Ikke så lett all den tid akrylmaling tørker superraskt. Og selv om mitt forsøk på ingen måte kan måle seg med mesterens original, så er jeg ganske fornøyd med første forsøk.


Ellers har det blitt altfor lite tid til å jobbe med maling og tegning, så jeg var veldig i tvil om jeg skulle delta på Nydalen Kunstskoles digitale vinterutstilling, men ettersom vi blir oppfordret også til å vise frem arbeidene våre som en del av en prosess, så tenkte jeg skitt au, la det stå til.

Desember: Digital vinterutstilling, Nydalen Kunstskole

Så, her er noe av det jeg deltok med. Fremdeles veldig langt igjen før jeg behersker teknikker, farger, pensler, you name it. Men gøy er det!

  • Akt med palettkniv
  • Raske aktstudie
  • Castello Estense, Ferrara

Alle bildene fra vinterutstillingen kan du se her.

Så gøy! Boken om Turid Angell Engs kunstnerskap er endelig ute!

Hanne med boken

I dag fikk jeg endelig boken om Turid Angell Engs 50 år som kunstner i posten. Jeg har ikke hatt anledning til å besøke Turid etter at den ble gitt ut nå i februar. Forkjølelser og frister på jobben har satt en stopper for det. Så jeg bestilte likegodt et eksemplar.

Boken er praktfull. 187 sider spekket med bilder av skulptur, tegning, akvarell, og en sann hyllest til et fantastisk kunstnerskap. Jeg har vært så heldig å få lov til å dykke ned i Turids kunst. Vi har hatt gode samtaler, jeg har lest, studert verkene, og teksten min er en liten presentasjon av dette kunstnerskapet.

Men det er selvsagt Turid og arbeidene hennes som har hovedfokus her. Gratulerer med en vakker bok, Turid. Og tusen takk for at jeg fikk lov til å bli bedre kjent med deg, din kunst, og til å skrive en tekst til denne vakre boken.

Teksten min kan du lese her. Men bedre å bestille boken som koster kr. 350,- og er verdt hver krone. Det er en fryd å kunne bla seg igjennom boken og kikke og studere alle disse vakre arbeidene.

Ofteland, Hanne Storm. (2023). “Billedhuggeren Turid Angell Eng“. S. 6-11. I: Turid Angell Eng: Skulptur – tegning – akvarell 1972-2022. Oslo: T.A.Eng/Kolofon forlag, 2023. ISBN 978-82-303-5838-2. [Kjøp i nettbokhandel]

Kunstskole

Jeg hadde tenkt å skrive ferdig masteroppgaven min i styring og ledelse dette skoleåret. Men etter å ha tenkt grundig og lenge fant jeg ut at nå får det være nok. Jeg leser nok grå dokumenter i arbeidstiden. Jeg hadde ikke lyst til å finlese NOUer og Meld.St.er og denslags også på fritiden min lenger. Det er interessant, men det er da andre ting å finne på her i verden.

Så jeg meldte meg likegodt på en 2-årig billedkunstutdannelse ved Nydalen kunstskole (som nå har flyttet til Gamlebyen). Og i dag var første skolekveld. Mange hyggelige mennesker og god stemning. Jeg gleder meg til å lære meg masse nytt, både når det gjelder maling og tegning. Så får vi se hvordan bildene og ferdighetene utvikler seg etter hvert.

Første oppgave på Nydalen kunstskole: Mal et hus. Ditt hus. Du som hus. Hva som helst som konnoterer til hus…

Dette er min 51 års (og neste år 52 års) presang til meg selv. En real utfordring for en som er mest vant til å bruke hjernen til excelark, strategi- og planarbeid. Men på tide å vekke høyre hjernehalvdel litt opp og la den venstre få hvile nå og da.

Pussig nok var jeg på mosaikkurs i Ravenna i fjor akkurat denne uken. Noe som hadde stått på bøttelista i mange, mange år. Stein og leire er jeg adskillig mer komfortabel med enn maling som sklir rundt på en flate. Men jeg skal nok finne ut av det.

Mosaikkurs på Luciana Notturnis Mosaic Art School i Ravenna, september 2021

Og en dag i fremtiden skal jeg nok ta flere kurs i vakre Ravenna også! Har innmari lyst til å lære å lage mikromosaikk.

Dokumentasjon

Ferien nærmer seg slutt. Og endelig har jeg fått mulighet til å fokusere på å dokumentere Jans kunst. (Min mann, Jan Valentin Sæther, døde 11. januar 2018, og etter det har jeg brukt mye tid og krefter på å komme i vater og få orden på ting. Det å bli enke er en stor jobb, tro du meg.) Uansett, vår drøm om Frankrike er et avsluttet kapittel og Jans kunst trygt oppbevart inntil videre.

Denne uken har jeg fått avfotografert og registrert flere arbeider, samt registrert noen som jeg allerede har foto av. Nå gjenstår oppdatering av database, samt etterarbeid på bildefilene.

Verkene er i ymse tilstand. Noen i et tidlig stadium, noen trenger litt kjærlig omsorg av kyndige fagfolk, og noen er ferdige signerte verker. Nå blir det å finne ut av proveniens, og å komplettere den oeuvre-katalogen jeg har jobbet med siden 1999…

Murisengo

En uke på landet i vakre Piemonte.🌞 Første dag av ferien – turist i vakre Murisengo.

Tilbake til hovedstaden og bibliotekverden

Saint Matthew seated and reading from a book held by a putto
Saint Matthew seated and reading from a book held by a putto. From a series of woodcuts of the Four Evangelists, copy after Rue Montorgueil woodcut. (1565-75). Harris Brisbane Dick Fund, 1943. Metropolitan Museum of Art, CC0, via Wikimedia Commons

1. oktober begynte jeg i ny stilling som bibliotekleder ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunnsfag på Majorstuen i Oslo.

Jeg har hatt to interessante og lærerike år som avdelingsdirektør ved Sogn og Fjordane Kunstmuseum på vestlandet, men valgte å gå tilbake til UH-bibliotekverdenen da denne muligheten bød seg. Det å få lov til å være med på å videreutvikle bibliotektjenestene ved MF er noe jeg virkelig ser frem til. Hjertet mitt banker sterkt for temaer som informasjonskompetanse, forskningsstøtte, metadata, åpen vitenskap — og MF har en utrolig spennende fagportefølje! Som både bibliotekar og kunsthistoriker med stor interesse for blant annet tidligkristen og tidlig middelalder-ikonografi, så ser jeg frem til å få satt meg ordentlig inn i alt MF har å by på!

Og på tirsdag har jeg første skrankevakt. Kræsj-oppdatering i biblioteksystemet Almas alle finurligheter innen den tid må til… Tommel opp! Dette blir gøy!

“Noli me tangere” — Μή μου ἅπτου

Denne påsken begynte jeg på et essay om “Noli me tangere”, eller “Ikke rør meg”. For de som ikke kjenner til denne bibelhistorien, så er den å finne i NT, Johannes 20:14-17 og lyder således:

“Men Maria [Magdalena] sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledte engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. “Hvorfor gråter du, kvinne?” spurte de. Hun svarte: “De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.” I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han, “Hvorfor gråter du, kvinne?” spør Jesus. “Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren, og sa til ham: “Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.” “Maria”, sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk “Rabbuni” — det betyr mester. Jesus sier til henne: “Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.”
(Bibeltekst er hentet fra Bibel 2011 © Bibelselskapet)

Noli-me-tangere-skulptur

“Noli me tangere”. 1979. Bronse. Høyde: Ca. 10 cm. © Jan Valentin Saether / BONO All Rights Reserved

Denne scenen fra Bibelen utviklet seg i kristen kunst i middelalderen fra å være en historie om oppstandelsen, en historie om Kristus, til å bli et nøkkelbilde i Maria Magdalena-ikonografien.

Og når man så begynner å grave i det esoteriske materialet tilgjengelig — gnostiske og apokryfe tekster, så åpenbarer det seg en rikdom av fortolkningsmuligheter.

Jan Valentin Sæther (1944-2018) var i tillegg til sitt virke som billedkunster også vigslet som prest i Ecclesia Gnostica, Los Angeles. Biskop Stephan A. Hoeller utnevnte ham til erkeprest før han flyttet hjem til Norge etter 20 år i utlendighet.

Gjennom både skulptur og maleri utforsket Jan de gnostiske mytene. Maria Magdalena er en ofte gjenkommende skikkelse i kunsten hans. Blant annet lagde han i 1979 en liten bronsestatuett, “Noli me tangere”, og i 1999 utforsket han på nytt motivet i et maleri med samme tittel.

Jeg har jobbet med og studert Jans kunst og kunstnerskap i mer enn 20 år, og de gnostiske ledetrådene i verkene hans, det være seg titler eller objekter eller scener, er ofte svært subtile. Man kan kanskje si at kunnskapen om dem ikke er nødvendig for å la seg glede eller fascinere over dem. Men de er der. Og kunnskapen om hva som ligger der åpner opp for en rikere opplevelse og forståelse av kunsten hans.

Dette lille essayet som jeg skriver om “Noli tangere”, er et forstudium til en lengre artikkel om Maria Magdalena og det kvinnelige i Jans kunst. Forhåpentligvis vil det være ferdig til Pinse, da Den hellige ånd kommer til Maria Magdalena og de andre disiplene og gir dem styrke og ord slik at de kan gå og fortelle om Jesus. Essayet vil i første omgang bli publisert på hans nettsted: www.janvalentinsaether.com.

Noli-me-tangere-maleri

“Noli me tangere”. 1999. Oil on canvas. 75 x 60 cm. © Jan Valentin Saether / BONO All Rights Reserved

Pick it all up and start again…

Astruptunet-25-05-2020

Utsikt fra Astruptunet, 25. mai 2020

Det har vært stille på denne bloggen i flere år. Men nå tenkte jeg å ta opp tråden igjen.

I mars 2017 ble min mann diagnostisert med uhelbredelig hjernekreft. Han døde i januar 2018. Det var ikke mye tid og krefter til å tenke på blogging, metadata og kunst i denne perioden. All tid gikk til å pleie ham og følge opp kosthold, legetimer, å sørge for at han hadde det så bra som han bare kunne få det — gitt den grusomme diagnosen. Uten mine foreldre og søsken hadde det aldri gått. De stilte helhjertet opp. Jeg er evig takknemlig for å ha en så fantastisk familie.

Deretter var det bare å reetablere seg. Midt oppi den intense sorgen, måtte alle planer vi hadde lagt sammen forkastes. Det var tøft, men jeg bestemte meg med én gang for at dette skal jeg klare. De planlagte doktorgradsstudiene i Tromsø måtte jeg si fra meg underveis, og stedet vårt i utlandet, vel… Det er en annen historie, mitt personlige cauchemare. Til en annen gang…

Nå, to og et halvt år etterpå, har jeg endelig kommet så langt at jeg kan begynne å tenke på bloggen igjen. I mellomtiden har jeg gitt ut en kunstnermonografi: “Arthur Eriksen – med Norden som hjemstavn” (Skotterud: Eidskog museums- og historielag, 2019), samt at jeg har begynt i ny jobb som avdelingsdirektør for Sogn og Fjordane Kunstmuseum (fra oktober 2018).

Fokuset på bloggen vil nok speile alle mine mangslungne interesser: kunsthistorie, mytologi, metadata, informasjonskompetanse, ernæring, og nå også museumsfaglige spørsmål. Vi får se hva som kommer…

Jeg har tidligere skrevet på engelsk, men det blir nok mest norsk fremover.

Og det var vel det…

 

Blekkspruter og tresnitt

En onsdagsettermiddag og -kveld i begynnelsen av mars var vi fem damer på Eikaasgalleriet i Jølster, klare til å bli initiert i tresnittkunstens mysterier. Og det var bare så innmari kult! Ingen grunn til å sitte og tvinne tommeltotter i disse én-meters-avstand-tider. Mye man kan finne på for å underholde seg selv. Tommel opp!

Og vips så vart det tre kopier! (Eller, det heter vel originaler når det er grafikk 😄)

Jeg har aldri prøvd å lage grafikk tidligere. Kan ikke en gang huske å ha laget potettrykk. Så det var veldig interessant å faktisk jobbe seg gjennom denne prosessen: Tenke motiv (noe som kan passe til denne type teknikk), tegne, overføre (herunder forenkle da detaljrikdom kanskje ikke er for nybegynnere?), skjære (tungt og litt skummelt – blir det dypt nok til å trykke?), deretter påføre trykksverte, trykke – og voilà! Ut kommer det et stykk verk. Nei, forresten – tre! Man kan jo lage flere eksemplarer fra en og samme plate!

Skjære frem motivet på platen. Tunga rett i munnen. Ikke enkelt!

Mange typer huljern å velge i også: firkantstikkel, rundstikkel, store, små… en hel verden å utforske her! Tresnitt er en høytrykk-teknikk, det vil si at fargen avgis fra de opphøyde partiene i platen.

For de som vil lese mer om grafiske teknikker har Store norske leksikon en utmerket oversiktsartikkel:

grafikk. (2019, 30. desember). I Store norske leksikon. Hentet 14. mars 2020 fra https://snl.no/grafikk

Arkeologisk Museum i Herakleion. Minoisk leirflaske med blekksprut (1500 f.Kr.).
Wolfgang Sauber (CC BY-SA 3.0)

Hvis du lurer på hva utgangspunktet for mine fantastiske blekkspruter var, så er det en nydelig minoisk leirflaske med marint motiv, datert ca. 1500 år f.Kr. – det vil si 3500 år gammel! For en nybegynner i tresnitt som meg, så måtte jeg forenkle detaljene kraftig.

Konse, konse. Skarpe jern…

Information literacy for art and design students

Today I presented our library’s courses to our deans and rector at the Oslo National Academy of the Arts. As head of the library I have been in charge of developing courses suitable to our students and research fellows’ needs (or at least, we think they are).

At the present, we offer 3 different courses:

  1. A mandatory Introduction Course
  2. Information Literacy 1: Academic Integrity
  3. Information Literacy 2: Different citation styles + Endnote

The curriculum is very much like the one being offered at other higher education libraries: Getting to know the library catalogue, collections, databases, copyright issues, plagiarism, citing other authors properly, and how to use different citation styles (APA, Harvard, Chicago, etc), plus how to use Endnote.

I have noticed that the students who write theoretical papers have improved their skills in these areas significantly after we started offering these courses. But what about those of our students (the majority) who write art texts, make art and design objects, and do not do “research” in the more traditional definition of the word: What do they need? Does the library manage to provide them with adequate courses, tailored to their specific needs?

These are just some reflections I’ve made today, so I decided to do a couple of quick searches to see whether there has been done any serious research on art students’ information literacy needs. (And, of course, there has!) Here are my first findings (to be studied later):