Author: ofteland

In the Presence of Majesty: Cats
by

In the Presence of Majesty: Cats

I 2025 tenkte jeg å sette meg bedre inn i portrettmaleri. Etter å ha studert og kopiert portretter av Anders Zorn og Diego Velázquez var planen å begynne å utforske portrettet ved å male «ekte» mennesker (i mangel av en bedre beskrivelse 🙂 ).

Men så kom forespørselen fra en venninne om jeg ikke kunne male et rojalt bilde av en snurt, småsur perserkatt. Og det er jo noe med katter. Guddommelige vesener her på jorden, med eiere som gladelig gir dem mat, stell, tømmer og rengjør doen deres — og stort sett gjør kattene som de vil. Ikke noe «gi labb» her, nei. Cat is King! (or Queen!).

Så jeg studerte kongelige portretter for å finne regalier (kroner, septere, riksepler, kroningskåper m.m.). Og kom frem til at jeg skulle male den egyptiske kattegudinnen Bastet, ikledd dronning Elizabeth Is kroningskåpe. Jeg tok utgangspunkt i regaliene i et kroningsportrett fra 1600-1610. Og jeg fant en vakker perserkatt med et passe fornærmet uttrykk på nettet som jeg brukte som modell.

Bastet

Malt portrett av en perserkatt i brun-beige farger, med dronning Elizabeth den førstes regalier (krone, septer og rikseple) mot en blå bakgrunn
Hanne Storm Ofteland. Cat Queen Bastet. 2026. Akryl på lerret. 30 x 30 cm.
© Hanne Storm Ofteland / BONO

Før jeg landet på Elizabeth Is antrekk eksperimenterte jeg litt med ulike bekledninger og ansiktsuttrykk:

Kolorert tegning av en perserkatt med dronning Elizabeth den førstes krone, septer og rikseple
Skisser av fire kattehoder. Blyant
Blyantskisse av perserkatt med juvelbesatt turban og perleøredobber

Skulle katten få en juvelbekledt rembrandtsk turban og perleøredobber? Eller et elizabethsk kostyme med fulle regalier? Og hva slags ansiktsuttrykk skulle katten ha? Ja, hvordan ser egentlig snuten på en katt ut?

Som allerede nevnt: Jeg valgte Elizabeth I og satte i gang.

Etter hvert viste det seg at venninnen min ville ha et bilde av en av sine katter, ikke en hvilken som helst perserkatt. Så på ‘an igjen.

Jackson

Først, lage en skisse av ansiktet til Jackson som han heter for å bli bedre kjent med trekkene hans.

Blyantskisse av ansiktet til en perserkatt
Jackson. Blyantskisse på papir. 23/1-2026.
© Hanne Storm Ofteland / BONO

Og så måtte jeg finne ut hva slags bilde dette skulle bli. Jeg ville jo ikke lage to kopier av samme motiv, bare med forskjellig katt. (Det kunne jo vært interessant, det også. Men nei.)

Tilbake til leting blant kongelige portretter. Og hva er vel mer rojalt enn Solkongen, Louis XIV? I 1701 malte Hyacinthe Rigaud et storslått portrett av Ludvig den fjortende iført kroningskappe, og med krone og septer i forgrunnen, poserende på et teppekledt podium med en rød baldakin i bakgrunnen.

Og slik ble det!

Hvit perserkatt med krone og septer i forgrunn (blått og gull), rød baldakin med gulfargede bånd og dusker bak.
Hanne Storm Ofteland. Jackson i Louis XIVs gemakker. 2026. Akryl på lerret. 30 x 30 cm.
© Hanne Storm Ofteland / BONO

Men, heisann! Jeg har visst forsøkt meg på katter lenge før disse to mer rojale pusene!

Verdens vakreste katt heter Jacco, aka BabyCat, aka Ciccione, Ciccio, Pus. Som seg bør og hør, kjær katt har mange navn. Katter liker å sitte høyt oppe og betrakte verden (eller kanskje de mediterer?). Jacco er intet unntak. Her er fire forsøk på å gjengi ham, samme motiv, fra 2024 og frem til 2026. Fra venstre til høyre: Blyanttegning ; akryl begrenset palett gul/lilla ; en slags akvarell ; og en blyantskisse. Ikke lett å få formene riktige. Men de kommer nok på plass en dag.

Blyanttegning av katt i vindu
Akrylskisse, en sittende katt med ryggen til, holdt i en gul/lilla fargepalett
Akvarellskisse, en sittende katt med ryggen til omgitt av fargede mønstre
Strektegning, omriss av en sittende katt med ryggen til

Jacco bor i Piemonte. Han er husets herre og sjarmerer alle damer i senk med sine blå, blå øyne. Han har en zen-aktig tilnærming til tilværelsen og trives godt blant blomsterpotter, fikentrær, rosmarinbuskas, sammen med Buddha.

Siameserkatt som ligger på et flislagt terrassegulv ved siden av en skulptur av Buddha. I forgrunnen en terrakotta-blomsterpotte med en grønn plante i.
Jacco og Buddha. Foto: Claudio

Katt er vanskelig, men jeg prøver villig vekk

Disse fantastiske dyrene er ikke lett å få til (syns nå jeg, da). Men jeg fortsetter å skisse og male. Kanskje jeg rett og slett blir en kattekunstner?

Blyantskisse av en katt
Blyantskisse av en katt, delvis kolorert (blå øyne, brun/sorte ører, grå flekker for å markere skygge i ansiktet)
Blyantskisse av et tigerhode

Jeg har i hvert fall gått til innkjøp av en bok om å tegne kattedyr nå:

Bokomslag: Joe Weatherly. Dessiner les félines: Attitudes, mouvements et anatomie. ISBN : 978-2-416-01233-4.

Joe Weatherly. Dessiner les félins: Attitudes, mouvements et anatomie. ISBN : 978-2-416-01233-4.

Så får vi se… Fantastisk fin bok hvis man vil studere de forskjellige kattedyrenes anatomi og bevegelser. Til og med egne avsnitt om ulike typer huskatter!

Til sist … mine tiloversmaling-katter

Et lite sideprosjekt jeg har er å lage små, raske bilder av de fargene jeg har igjen på paletten etter endt økt. Jeg maler med akryl, så fargene tørker raskt. Her er det ikke tid til å tenke mye, bare få det ned. Og jeg har som krav til meg selv at jeg ikke skal legge til nye farger, kun bruke restene på paletten. Så fargene begrenser noe, men kreativiteten utfordres. Og det er ikke noe snakk om noen perfeksjon her, nei. Perfeksjon er noe herk, i grunnen. Enig med regissør Guillermo del Toro:

“In the end, perfection is just a concept – an impossibility we use to torture ourselves and that contradicts nature.”
(Cabinet of Curiosities: My Notebooks, Collections, and Other)

Så, on that note: her er to 3-minutters tiloversmaling-katter:

Akrylmaleri. Hode av en katt, grønn med gule øyne. Rød/grønn kropp, omgitt av en rekke farger hulter til bulter
Akrylmaleri. Hode av en katt, grønn med brune øyne. Omgitt av sennepsgule penselstrøk

… og alle mine visuelle arbeider: © Hanne Storm Ofteland / BONO

by

To bilder – fra to prosjekter

Jeg holder på med to prosjekt. Eller er det egentlig ett og samme prosjekt med to underkategorier? Eller er det flere enn som så som alle skal inn under samme paraply? (Og, ja, det er andre prosjekt på gang også, men de skriver jeg ikke om i denne omgang.)

1. Påfugl (alkymi)

Siden 2018 har jeg undersøkt påfuglen i kunsthistorien. Samtidig som jeg begynte å hekle et påfuglteppe som nok aldri blir ferdig, når jeg ser på fremdriften så langt…

En fascinerende, prangende hønsefugl, den blå indiapåfuglen.

Jeg er også opptatt av alkymiens symboler og illustrasjoner, og ser man det! Her finnes det jammen også påfugler. Nærmere bestemt: Påfuglens hale. 🦚 Lyndy Abraham skriver i A Dictionary of Alchemical Imagery (Cambridge University Press, 2001):

“peacock’s tail the stage occuring immediately after the deathly black stage or *nigredo, and just prior to the pure white stage or *albedo. […] The appearance of the peacock’s tail is a welcome sign that the dawning of the albedo is at hand, that the matter is now purified and ready for re-animation by the illumined soul.”

Rara avis. 2025. Akryl på lerretsplate. 25 x 19 cm. © Hanne Storm Ofteland / BONO

Det lille bildet ovenfor er en del av påfuglprosjektet mitt. Jeg har kalt det Rara avis, eller Fremmed fugl / Strange bird. (Et større bilde, med påfuglens hale — cauda pavonis — nærmer seg ferdig. Men det er ikke helt der ennå.)

Påfuglen er plassert i det myke rullende landskapet rundt Murisengo (AL) i Piemonte. Det er tidlig på morgenen, alba. Himmelen er farget rød av solen som melder sin ankomst, en ensom stjerne skinner på himmelhvelvingen.

Hvilket bringer meg til prosjekt nummer to – som kanskje hører sammen med nummer en?

2. Landskapsscener fra Piemonte, nærmere bestemt Murisengo

Utsikt fra S. Emiliano. 2025. Akryl på lerretsplate. 19 x 25 cm. © Hanne Storm Ofteland / BONO

Helt i enden av en liten landevei i utkanten av Murisengo finner jeg inspirasjon til å male. Forfalte aedicula’er med nedstøvede helgenstatuer, vakre åkre, eiketrær, valnøttrær, grønnsakshager, etterlatte landbruksmaskiner. Rosebusker, landsbyer i horisonten med sine kirketårn, og enda lenger bak i enda en horisont (kan man si det?), det samme på ny, bare enda litt mer blålig – konturene av flere landsbyer med kirketårn. Er det en klar dag og man vender blikket den andre veien så kan man se de majestetiske alpene langt, langt vekk i det fjerne. Kirkeklokkene angir tiden, noen kyr rauter på den andre siden av dalen. Og ellers er det befriende stille.

¨ ¨ ¨ ¨

På en eller annen måte hører disse to motivkretsene sammen. Alkymien/mystikken og naturen/mystikken. Ønsket om å oppnå stillhet, ro, innsikt. Å nærme seg kjernen.

by

Høstutstilling Eidskog Kunstforening

Åpning: Søndag 26. oktober kl. 17.
Sted: Festsalen, Eidskog rådhus, Skotterud

Eidskog Kunstforening gleder seg til å være med i årets kulturuke med sin høstutstilling.

Vestmarka Hornorkester underholder. De fortsetter med egen konsert i Festsalen kl. 18.

Utstillere fra kunstforeningen er:
Mona Thrygg Andreassen, Anna Strøm, Kjell Erik Strøm, Hanne Storm Ofteland, Greta Storm Ofteland, Unni Leirud, Andrea Anastasia Koropis, Lise Jevnaker, Knut Johansen, Oleksandra Bakun, Alla Bogdanova og Samaz Mustafa.

Enkel bevertning under åpningen.

Eidskog Frivilligsentral selger kaffe og vafler.

Utstillingen blir hengende hele Kulturuka med åpningstider mandag-lørdag fra kl. 11-15.

Velkommen!

by

Sommer 2025: Trykk- og grafikkurs på Nydalen

Woman wearing an apron pointing at artworks on a white wall in an art classroom

Sommerens kurs ble et ukeskurs i trykk og grafikk på Nydalen Kunstskole. Det ble undervist i linosnitt (flerfargers reduksjonstrykk) og monotypi, og vi fikk rikelig med tid til å utforske disse grafiske teknikkenes muligheter. Elevgruppen var heldigvis ikke så altfor stor, så det var gode muligheter for å få brukt linopressen, samt god arbeidsplass til håndtrykking og bearbeiding av motivene underveis.

Min “modell” var en irrgrønn firfisle fotografert av Claudio i Murisengo, Piemonte denne sommeren.

Jeg valgte å fokusere på ett og samme motiv gjennom uken da jeg var nysgjerrig på hvordan det ville være å jobbe inn fem ulike lag med sverte og å redusere motivet på platen underveis

Også interessant med trykk i to farger. Til venstre: Håndtrykket lilla på gult (japanpapir). Til høyre: Lilla på gult gjennom trykkpressen.

Monotypi

Alle arbeider: © Hanne Storm Ofteland / BONO

Det ble også litt tid til å teste ut monotypi. Dette er en veldig spennende teknikk som jeg har lyst til å jobbe mer med senere. Utgangspunktet var den vakre kapersblomsten, men det skal godt gjøres å se. Jeg syns likevel at resultatet til venstre har noe interessant ved seg

Stor takk til vår strålende, dyktige og veldig hyggelige lærer, billedkunstner Beatrice Guttormsen for en arbeidsom, krevende og lærerik uke.

Heading home
by

Heading home

Påsken er over, og i morgen tilbake på jobb. 😊 Fikk malt enda en skisse denne påsken, av San Gratos lille aedicula som står langs en nesten gjengrodd landevei som ender ved den forfalne kirken S. Emiliano (i Murisengo).

Og fikk også et gjensyn med en de Chirico-inspirert(?) absurd akvarell jeg malte i 1997. 28 år siden! 😳😄 Mon tro hva jeg tenkte på?

Nå noen timer i München mens jeg venter på flyet til Oslo.

Påske i Piemonte
by

Påske i Piemonte

Onsdag og skjærtorsdag var to vindfulle, våte dager. Men med katt og vedovn/-komfyr (putagé) ganske så koselig likevel. Strømmen gikk en 4-5 ganger i løpet av torsdag formiddag, så det er fint med alternative kokemuligheter.😊

Langfredag er en helt annen sak… 🌞🌞🌞

Strålende sol, over 20 grader. Vakker utsikt, og Buddha i hagen.

Alt i alt et ganske vått påskevær, så det har vært fint å ha med akvarellmaling, pensler og papir.

Men det har tross alt vært noen ganske så fine dager innimellom…

For ikke å snakke om god venner, god mat, vin, hyggelig selskap, musikk. 😍🎶

Og fremdeles gjenstår aperitivo i Caffè Sant’Anna ventitre i kveld, lørdag kanskje et besøk i shabby chic-butikken Il tempo abitato i Cavallo Bianco, Pasqua med agnolotti di magro fra Macelleria Giachino på
menyen, og Pasquetta i Murisengo og i Torino. 😃

by

2025 er like rundt hjørnet — og jeg gleder meg til ny maleklasse

Det ble for kjedelig å skrive ferdig master i styring og ledelse. Det får holde med hovedfag i kunsthistorie.

Etter to år på Nydalen Kunstskole så vil jeg heller male og tegne enn drive med kvalitativ og kvantitativ analyse på kveldstid.

Så, i dag har jeg meldt meg på 5-ukers kurs ved Dag Vatles Maleskole på Sagene (Dalype galleri). Oppstart 15. januar.

Jeg gleder meg!

Og i mellomtiden jobber jeg videre med ett av mine yndlingsmotiver: Castello Estense i Ferrara.

Jeg besøkte Ferrara sommeren 2021 og ble veldig fascinert av dette mektige slottet med sine markante vinkler.

Castello Estense, rask kullskisse, januar 2023
Castello Estense, akrylskisse, november 2023

 

Castello Estense, high key og low key, akrylskisser, november 2023

 

Castello Estense, akryl på plate. Under arbeid

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Godt nytt år! Ønsker alle et kreativt, givende 2025.

 

by

Big Bench #361 – Panchina Gigante no 361

Me on the Bench. 📷: Claudio

Beautiful day yesterday for una norvegese 🇧🇻 in Murisengo. 🇮🇹🌻 Inauguration of #BB361 in the middle of the Azienda Cerrano vineyards.

The Cerrano wine producer has sponsored the construction of Big Bench no 361 “Colle Belvedere”. It is situated in the middle of their vineyards “con vista panoramica sui vigneti e sulle colline circostanti“.

There were speeches, cutting of ribbons, lots and lots of people both young and old (also a Norwegian 😄), Alpini, carabinieri, music by Enrico Tizianello, wine and lovely food. Insomma, una giornata molto piacevole. Almost like a scene in a Fellini movie.❤️

Me with the hat of the Alpini. 📷: Claudio

I also was so lucky to get the chance to try on an Alpini hat that one of the gentlemen of the corps lent me. The Alpini are also called penne nere after the black feather in their hats.

More about:

Grapes. 📷: Me

by

Fra kunst og fargeblanding til grå dokumenter

To år ved Nydalen Kunstskole er fullført. Og nå har min lille biskop, San Grato di Aosta (d. 470? eller senere) fått bli med meg hjem.

© Hanne Storm Ofteland / BONO

Det har vært to fantastiske år, med supre klassekamerater som jeg har lært utrolig mye av. En stor takk til dere alle sammen. 🙏💖

Vi har også hatt fabelaktige lærere: Kristine Lund (1. klasse) og Heidi Marie Wien (2. klasse). Tusen takk for tålmodighet, lærdom og gode tilbakemeldinger. 🙏💖 (Jeg var også så heldig å følge online-klassen med lærer Marlene Øinæs en helg. Også veldig lærerikt og morsomt! 🙏💖)

Nå begynner noe helt annet: I morgen første møte om masteroppgave i styring og ledelse ved OsloMet. Det skal bli gøy! 😊

Og så tilbake til biskopen: Hva var det med ham? Vel, som alltid lager jeg altfor store prosjekter i hodet mitt: Jeg tenkte natur/kultur — uttrykk for det hellige. Skissearket her viser ulike steder i området rundt Murisengo i Piemonte: Chiesa di San Emiliano, utsikt, hasselblader, løvetann i steinrøys, og en liten aedicula med en nedstøvet skulptur av biskop San Grato med Johannes døperens hode på en oppslått bok. Jeg har forelsket meg totalt i denne biskopen der han står nedstøvet, med høyre hånd løftet i en talegest, og en fin knekk i hoften, langs en gjengrodd landevei.

For mer om San Grato: https://en.wikipedia.org/wiki/Gratus_of_Aosta

Men nå blir det NOU’er, Meld.St.er og denslags i månedene fremover… Og et besøk eller to til Murisengo ❤️ og San Grato.

(Vitnemål-foto: Tommy Skar. Foto av meg som presenterer prosjektet mitt: Kerstin Skar.)

Sommerutstillingen ved Nydalen Kunstskole ble vist 15.-16. juni. Men den kan fremdeles sees digitalt: www.nydalenkunstskole.com

Påfuglhekling — og påfuglnøsting
by

Påfuglhekling — og påfuglnøsting

påfuglhekling
En “fjær” heklet. Hundre igjen?

Jeg tenkte jeg skulle hekle et teppe med påfuglfjær! 🦚 Påfuglene er så vakre med alle sine farger.

Jeg er ingen hekleekspert akkurat. Lærte å hekle av farmor da jeg var 8 eller noe, og siden har vel heklenålen ligget i fred i en skuff. Men hekling er jo rett og slett gøy.

Jeg innser at jeg sikkert må hekle 100. Minst. Dette kommer til å ta tid… 😃

Etter å først ha kjøpt og lastet ned ett mønster (som det var komplett umulig å forstå) så fant jeg en super oppskrift på youtube! Hva er det man ikke kan finne av veiledninger på youtube, mon tro?

Som sagt, på Amarjyoti’s Crochet World fant jeg ut av det. Egentlig ganske enkelt med luftmasker, halve, enkle, doble og triple staver. Tror jeg skal få til flere i litt raskere tempo. (Og mysteriet med “Magic loop”, startløkken, innvier “Hopeful Honey” oss i med sin korte youtube-video “How to crochet the magic circle (magic loop)” — så enkelt som bare det. 🧶👍)

Men, hva er det egentlig med denne fargerike hønsefuglen 🦚 fra fjerne himmelstrøk? Kunsthistorikeren i meg besluttet å ta et lite dypdykk i påfuglikonografi og faunaen. Jammen fant jeg ikke en påfugl-engel-gud (jesidienes Melek Tawus) mens jeg holdt på også! Man kan lære mye av noen få, raske informasjonssøk. 🤓 Det fins mye interessant å lese om Melek Tawus. For den lærehungrige, her er et lesetips:

Men jeg forfølger ikke dette sporet videre her. Det får bli en annen gang. Derimot:

Påfuglen i kunsthistorien

Peacock Plumage
Indiapåfugl, Pavo cristatus. Jatin Sindhu / CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)

Tenkte jeg skulle vise et bilde av en påfugl i all sin majestet 🦚! Og så, tilbake til påfuglens ikonografi. For, hva symboliserer påfuglen i vestens kunsthistorie? (Den har selvsagt også en rik historie i andre deler av verden, blant annet India, men jeg har valgt å fokusere på fremstillinger av påfugler i vestlig kunsthistorie da det er disse jeg kjenner best til.)

I Fra Angelicos og Fra Filippos “De hellige tre kongers tilbedelse” fra midten av 1400-tallet (ca. 1440-1460) dukker en blåhalset påfugl (type pavo cristatus) opp på taket av stallen. Hva gjør den der? Hva forteller den oss?

Fra Angelico, Fra Filippo Lippi, The Adoration of the Magi. Renaissance painting
Fra Angelico og Fra Filippo Lippi “De hellige tre kongers tilbedelse”. Tempera på plate. Ca. 1440-1460. National Gallery of Art / Offentlig eie

Og enda tidligere, i første del av 1300-tallet, kan vi blant annet finne en lettere forvirret blå indiapåfugl i Maastricht timeboken (Stowe MS 17)

Blue peacock_Maastricht illumination
En lettere forvirret blå indiapåfugl fra Maastricht timeboken (Stowe MS 17, f.71 høyre)

Jeg begynner å nøste i en en liten online artikkel av Abigail Cain “Decoding Animals in Art History” på artsy.net 1. juni 2017 (mine uthevinger):

“This brilliantly hued bird became the symbol of immortality in Christian art, stemming from the ancient belief that its flesh never decayed. It can be found perched in the majority of Renaissance nativity scenes as a reminder of the resurrection of Christ, and therefore eternal life. The peacock’s tendency to strut while displaying its flamboyant tail also led to associations with pride and vanity—although these are significantly less prevalent in European art of this time.”

Cain oppgir dessverre ingen kilder, men så fant jeg Kereese Harris’ masteroppgave i kunsthistorie: From the Divine to the Diabolical:The Peacock in Medieval and Renaissance Art (Tempe: Arizona State University, 2016). Absolutt å anbefale for den som er interessert i temaet. Oppgaven er informativ, lettlest og interessant.

Harris følger utviklingen av motivet fra førkristen tid og frem til 1500-tallets tyske fremstillinger av slangen i Paradis, utstyrt med påfuglens kam på hodet.

ENGLER. SLANGER På et tidspunkt begynner påfuglen å brukes som modell/inspirasjon for slangen i vesteuropeisk kunst.

Påfuglen (fauna)

Påfuglen er ellers en fremmed fugl i den europeiske fauna. Det finnes to asiatiske varianter, og en afrikansk:

  • indiapåfugl, Pavo cristatus, lever i sørøstlige Asia (den blå)
  • smaragdpåfugl, Pavo muticus, lever i sørøstlige Asia (den grønne)
  • kongopåfugl, Afropavo congensis, ble oppdaget i Afrika i 1937 (nærmest svartfarget).

Det er litt morsomt å tenke på at disse praktfulle spradebassene faktisk er medlemmer av hønsefamilien (en slags fasaner). Hanfuglene er selvsagt de fargerike, på engelsk peacocks — eller påhaner. Mens hunfuglene er grå eller mykt brune, på engelsk peahens – eller påhøner. Våre mer “hverdagslige” haner 🐓 er jo også ofte ganske praktfulle å se på. Kanskje jeg skal skrive mer om haner og høner 🐔 hvis jeg kommer så langt som til å hekle eller strikke en eggevarmer eller tekannevarmer en dag i fremtiden.

Men, nå tilbake til heklingen: Halve, hele, doble, triple staver — og garn i mange farger! Blir teppet noensinne ferdig, så skal jeg poste det på bloggen her! 😊

Liten oppdatering før posten faktisk publiseres: Den ble påbegynt 29. juni 2020. Da hadde jeg laget fem og et halv påfugl”øye”. Ble endelig ferdig med det sjette øyet i dag, 28.02.2023. Ting tar tid! (Og teppet blir nok ikke ferdig på lenge med dette tempoet.)

Kilder: