Utsikt fra Astruptunet, 25. mai 2020

Det har vært stille på denne bloggen i flere år. Men nå tenkte jeg å ta opp tråden igjen.

I mars 2017 ble min mann diagnostisert med uhelbredelig hjernekreft. Han døde i januar 2018. Det var ikke mye tid og krefter til å tenke på blogging, metadata og kunst i denne perioden. All tid gikk til å pleie ham og følge opp kosthold, legetimer, å sørge for at han hadde det så bra som han bare kunne få det — gitt den grusomme diagnosen. Uten mine foreldre og søsken hadde det aldri gått. De stilte helhjertet opp. Jeg er evig takknemlig for å ha en så fantastisk familie.

Deretter var det bare å reetablere seg. Midt oppi den intense sorgen, måtte alle planer vi hadde lagt sammen forkastes. Det var tøft, men jeg bestemte meg med én gang for at dette skal jeg klare. De planlagte doktorgradsstudiene i Tromsø måtte jeg si fra meg underveis, og stedet vårt i utlandet, vel… Det er en annen historie, mitt personlige cauchemare. Til en annen gang…

Nå, to og et halvt år etterpå, har jeg endelig kommet så langt at jeg kan begynne å tenke på bloggen igjen. I mellomtiden har jeg gitt ut en kunstnermonografi: “Arthur Eriksen – med Norden som hjemstavn” (Skotterud: Eidskog museums- og historielag, 2019), samt at jeg har begynt i ny jobb som avdelingsdirektør for Sogn og Fjordane Kunstmuseum (fra oktober 2018).

Fokuset på bloggen vil nok speile alle mine mangslungne interesser: kunsthistorie, mytologi, metadata, informasjonskompetanse, ernæring, og nå også museumsfaglige spørsmål. Vi får se hva som kommer…

Jeg har tidligere skrevet på engelsk, men det blir nok mest norsk fremover.

Og det var vel det…