Påfuglhekling — og påfuglnøsting

Påfuglhekling — og påfuglnøsting

påfuglhekling
En “fjær” heklet. Hundre igjen?

Jeg tenkte jeg skulle hekle et teppe med påfuglfjær! 🦚 Påfuglene er så vakre med alle sine farger.

Jeg er ingen hekleekspert akkurat. Lærte å hekle av farmor da jeg var 8 eller noe, og siden har vel heklenålen ligget i fred i en skuff. Men hekling er jo rett og slett gøy.

Jeg innser at jeg sikkert må hekle 100. Minst. Dette kommer til å ta tid… 😃

Etter å først ha kjøpt og lastet ned ett mønster (som det var komplett umulig å forstå) så fant jeg en super oppskrift på youtube! Hva er det man ikke kan finne av veiledninger på youtube, mon tro?

Som sagt, på Amarjyoti’s Crochet World fant jeg ut av det. Egentlig ganske enkelt med luftmasker, halve, enkle, doble og triple staver. Tror jeg skal få til flere i litt raskere tempo. (Og mysteriet med “Magic loop”, startløkken, innvier “Hopeful Honey” oss i med sin korte youtube-video “How to crochet the magic circle (magic loop)” — så enkelt som bare det. 🧶👍)

Men, hva er det egentlig med denne fargerike hønsefuglen 🦚 fra fjerne himmelstrøk? Kunsthistorikeren i meg besluttet å ta et lite dypdykk i påfuglikonografi og faunaen. Jammen fant jeg ikke en påfugl-engel-gud (jesidienes Melek Tawus) mens jeg holdt på også! Man kan lære mye av noen få, raske informasjonssøk. 🤓 Det fins mye interessant å lese om Melek Tawus. For den lærehungrige, her er et lesetips:

Men jeg forfølger ikke dette sporet videre her. Det får bli en annen gang. Derimot:

Påfuglen i kunsthistorien

Peacock Plumage
Indiapåfugl, Pavo cristatus. Jatin Sindhu / CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)

Tenkte jeg skulle vise et bilde av en påfugl i all sin majestet 🦚! Og så, tilbake til påfuglens ikonografi. For, hva symboliserer påfuglen i vestens kunsthistorie? (Den har selvsagt også en rik historie i andre deler av verden, blant annet India, men jeg har valgt å fokusere på fremstillinger av påfugler i vestlig kunsthistorie da det er disse jeg kjenner best til.)

I Fra Angelicos og Fra Filippos “De hellige tre kongers tilbedelse” fra midten av 1400-tallet (ca. 1440-1460) dukker en blåhalset påfugl (type pavo cristatus) opp på taket av stallen. Hva gjør den der? Hva forteller den oss?

Fra Angelico, Fra Filippo Lippi, The Adoration of the Magi. Renaissance painting
Fra Angelico og Fra Filippo Lippi “De hellige tre kongers tilbedelse”. Tempera på plate. Ca. 1440-1460. National Gallery of Art / Offentlig eie

Og enda tidligere, i første del av 1300-tallet, kan vi blant annet finne en lettere forvirret blå indiapåfugl i Maastricht timeboken (Stowe MS 17)

Blue peacock_Maastricht illumination
En lettere forvirret blå indiapåfugl fra Maastricht timeboken (Stowe MS 17, f.71 høyre)

Jeg begynner å nøste i en en liten online artikkel av Abigail Cain “Decoding Animals in Art History” på artsy.net 1. juni 2017 (mine uthevinger):

“This brilliantly hued bird became the symbol of immortality in Christian art, stemming from the ancient belief that its flesh never decayed. It can be found perched in the majority of Renaissance nativity scenes as a reminder of the resurrection of Christ, and therefore eternal life. The peacock’s tendency to strut while displaying its flamboyant tail also led to associations with pride and vanity—although these are significantly less prevalent in European art of this time.”

Cain oppgir dessverre ingen kilder, men så fant jeg Kereese Harris’ masteroppgave i kunsthistorie: From the Divine to the Diabolical:The Peacock in Medieval and Renaissance Art (Tempe: Arizona State University, 2016). Absolutt å anbefale for den som er interessert i temaet. Oppgaven er informativ, lettlest og interessant.

Harris følger utviklingen av motivet fra førkristen tid og frem til 1500-tallets tyske fremstillinger av slangen i Paradis, utstyrt med påfuglens kam på hodet.

ENGLER. SLANGER På et tidspunkt begynner påfuglen å brukes som modell/inspirasjon for slangen i vesteuropeisk kunst.

Påfuglen (fauna)

Påfuglen er ellers en fremmed fugl i den europeiske fauna. Det finnes to asiatiske varianter, og en afrikansk:

  • indiapåfugl, Pavo cristatus, lever i sørøstlige Asia (den blå)
  • smaragdpåfugl, Pavo muticus, lever i sørøstlige Asia (den grønne)
  • kongopåfugl, Afropavo congensis, ble oppdaget i Afrika i 1937 (nærmest svartfarget).

Det er litt morsomt å tenke på at disse praktfulle spradebassene faktisk er medlemmer av hønsefamilien (en slags fasaner). Hanfuglene er selvsagt de fargerike, på engelsk peacocks — eller påhaner. Mens hunfuglene er grå eller mykt brune, på engelsk peahens – eller påhøner. Våre mer “hverdagslige” haner 🐓 er jo også ofte ganske praktfulle å se på. Kanskje jeg skal skrive mer om haner og høner 🐔 hvis jeg kommer så langt som til å hekle eller strikke en eggevarmer eller tekannevarmer en dag i fremtiden.

Men, nå tilbake til heklingen: Halve, hele, doble, triple staver — og garn i mange farger! Blir teppet noensinne ferdig, så skal jeg poste det på bloggen her! 😊

Liten oppdatering før posten faktisk publiseres: Den ble påbegynt 29. juni 2020. Da hadde jeg laget fem og et halv påfugl”øye”. Ble endelig ferdig med det sjette øyet i dag, 28.02.2023. Ting tar tid! (Og teppet blir nok ikke ferdig på lenge med dette tempoet.)

Kilder: