I 2025 tenkte jeg å sette meg bedre inn i portrettmaleri. Etter å ha studert og kopiert portretter av Anders Zorn og Diego Velázquez var planen å begynne å utforske portrettet ved å male «ekte» mennesker (i mangel av en bedre beskrivelse 🙂 ).

Men så kom forespørselen fra en venninne om jeg ikke kunne male et rojalt bilde av en snurt, småsur perserkatt. Og det er jo noe med katter. Guddommelige vesener her på jorden, med eiere som gladelig gir dem mat, stell, tømmer og rengjør doen deres — og stort sett gjør kattene som de vil. Ikke noe «gi labb» her, nei. Cat is King! (or Queen!).

Så jeg studerte kongelige portretter for å finne regalier (kroner, septere, riksepler, kroningskåper m.m.). Og kom frem til at jeg skulle male den egyptiske kattegudinnen Bastet, ikledd dronning Elizabeth Is kroningskåpe. Jeg tok utgangspunkt i regaliene i et kroningsportrett fra 1600-1610. Og jeg fant en vakker perserkatt med et passe fornærmet uttrykk på nettet som jeg brukte som modell.

Bastet

Før jeg landet på Elizabeth Is antrekk eksperimenterte jeg litt med ulike bekledninger og ansiktsuttrykk:

Skulle katten få en juvelbekledt rembrandtsk turban og perleøredobber? Eller et elizabethsk kostyme med fulle regalier? Og hva slags ansiktsuttrykk skulle katten ha? Ja, hvordan ser egentlig snuten på en katt ut?

Som allerede nevnt: Jeg valgte Elizabeth I og satte i gang.

Etter hvert viste det seg at venninnen min ville ha et bilde av en av sine katter, ikke en hvilken som helst perserkatt. Så på ‘an igjen.

Jackson

Først, lage en skisse av ansiktet til Jackson som han heter for å bli bedre kjent med trekkene hans.

Og så måtte jeg finne ut hva slags bilde dette skulle bli. Jeg ville jo ikke lage to kopier av samme motiv, bare med forskjellig katt. (Det kunne jo vært interessant, det også. Men nei.)

Tilbake til leting blant kongelige portretter. Og hva er vel mer rojalt enn Solkongen, Louis XIV? I 1701 malte Hyacinthe Rigaud et storslått portrett av Ludvig den fjortende iført kroningskappe, og med krone og septer i forgrunnen, poserende på et teppekledt podium med en rød baldakin i bakgrunnen.

Og slik ble det!

Men, heisann! Jeg har visst forsøkt meg på katter lenge før disse to mer rojale pusene!

Verdens vakreste katt heter Jacco, aka BabyCat, aka Ciccione, Ciccio, Pus. Som seg bør og hør, kjær katt har mange navn. Katter liker å sitte høyt oppe og betrakte verden (eller kanskje de mediterer?). Jacco er intet unntak. Her er fire forsøk på å gjengi ham, samme motiv, fra 2024 og frem til 2026. Fra venstre til høyre: Blyanttegning ; akryl begrenset palett gul/lilla ; en slags akvarell ; og en blyantskisse. Ikke lett å få formene riktige. Men de kommer nok på plass en dag.

Jacco bor i Piemonte. Han er husets herre og sjarmerer alle damer i senk med sine blå, blå øyne. Han har en zen-aktig tilnærming til tilværelsen og trives godt blant blomsterpotter, fikentrær, rosmarinbuskas, sammen med Buddha.

Katt er vanskelig, men jeg prøver villig vekk

Disse fantastiske dyrene er ikke lett å få til (syns nå jeg, da). Men jeg fortsetter å skisse og male. Kanskje jeg rett og slett blir en kattekunstner?

Jeg har i hvert fall gått til innkjøp av en bok om å tegne kattedyr nå:

Til sist … mine tiloversmaling-katter

Et lite sideprosjekt jeg har er å lage små, raske bilder av de fargene jeg har igjen på paletten etter endt økt. Jeg maler med akryl, så fargene tørker raskt. Her er det ikke tid til å tenke mye, bare få det ned. Og jeg har som krav til meg selv at jeg ikke skal legge til nye farger, kun bruke restene på paletten. Så fargene begrenser noe, men kreativiteten utfordres. Og det er ikke noe snakk om noen perfeksjon her, nei. Perfeksjon er noe herk, i grunnen. Enig med regissør Guillermo del Toro:

“In the end, perfection is just a concept – an impossibility we use to torture ourselves and that contradicts nature.”
(Cabinet of Curiosities: My Notebooks, Collections, and Other)

Så, on that note: her er to 3-minutters tiloversmaling-katter:

… og alle mine visuelle arbeider: © Hanne Storm Ofteland / BONO