Jeg holder på med to prosjekt. Eller er det egentlig ett og samme prosjekt med to underkategorier? Eller er det flere enn som så som alle skal inn under samme paraply? (Og, ja, det er andre prosjekt på gang også, men de skriver jeg ikke om i denne omgang.)
1. Påfugl (alkymi)
Siden 2018 har jeg undersøkt påfuglen i kunsthistorien. Samtidig som jeg begynte å hekle et påfuglteppe som nok aldri blir ferdig, når jeg ser på fremdriften så langt…
En fascinerende, prangende hønsefugl, den blå indiapåfuglen.
Jeg er også opptatt av alkymiens symboler og illustrasjoner, og ser man det! Her finnes det jammen også påfugler. Nærmere bestemt: Påfuglens hale. 🦚 Lyndy Abraham skriver i A Dictionary of Alchemical Imagery (Cambridge University Press, 2001):
“peacock’s tail the stage occuring immediately after the deathly black stage or *nigredo, and just prior to the pure white stage or *albedo. […] The appearance of the peacock’s tail is a welcome sign that the dawning of the albedo is at hand, that the matter is now purified and ready for re-animation by the illumined soul.”
Det lille bildet ovenfor er en del av påfuglprosjektet mitt. Jeg har kalt det Rara avis, eller Fremmed fugl / Strange bird. (Et større bilde, med påfuglens hale — cauda pavonis — nærmer seg ferdig. Men det er ikke helt der ennå.)
Påfuglen er plassert i det myke rullende landskapet rundt Murisengo (AL) i Piemonte. Det er tidlig på morgenen, alba. Himmelen er farget rød av solen som melder sin ankomst, en ensom stjerne skinner på himmelhvelvingen.
Hvilket bringer meg til prosjekt nummer to – som kanskje hører sammen med nummer en?
2. Landskapsscener fra Piemonte, nærmere bestemt Murisengo
Helt i enden av en liten landevei i utkanten av Murisengo finner jeg inspirasjon til å male. Forfalte aedicula’er med nedstøvede helgenstatuer, vakre åkre, eiketrær, valnøttrær, grønnsakshager, etterlatte landbruksmaskiner. Rosebusker, landsbyer i horisonten med sine kirketårn, og enda lenger bak i enda en horisont (kan man si det?), det samme på ny, bare enda litt mer blålig – konturene av flere landsbyer med kirketårn. Er det en klar dag og man vender blikket den andre veien så kan man se de majestetiske alpene langt, langt vekk i det fjerne. Kirkeklokkene angir tiden, noen kyr rauter på den andre siden av dalen. Og ellers er det befriende stille.
¨ ¨ ¨ ¨
På en eller annen måte hører disse to motivkretsene sammen. Alkymien/mystikken og naturen/mystikken. Ønsket om å oppnå stillhet, ro, innsikt. Å nærme seg kjernen.
Eidskog Kunstforening gleder seg til å være med i årets kulturuke med sin høstutstilling.
Vestmarka Hornorkester underholder. De fortsetter med egen konsert i Festsalen kl. 18.
Utstillere fra kunstforeningen er: Mona Thrygg Andreassen, Anna Strøm, Kjell Erik Strøm, Hanne Storm Ofteland, Greta Storm Ofteland, Unni Leirud, Andrea Anastasia Koropis, Lise Jevnaker, Knut Johansen, Oleksandra Bakun, Alla Bogdanova og Samaz Mustafa.
Enkel bevertning under åpningen.
Eidskog Frivilligsentral selger kaffe og vafler.
Utstillingen blir hengende hele Kulturuka med åpningstider mandag-lørdag fra kl. 11-15.
Sommerens kurs ble et ukeskurs i trykk og grafikk på Nydalen Kunstskole. Det ble undervist i linosnitt (flerfargers reduksjonstrykk) og monotypi, og vi fikk rikelig med tid til å utforske disse grafiske teknikkenes muligheter. Elevgruppen var heldigvis ikke så altfor stor, så det var gode muligheter for å få brukt linopressen, samt god arbeidsplass til håndtrykking og bearbeiding av motivene underveis.
Min “modell” var en irrgrønn firfisle fotografert av Claudio i Murisengo, Piemonte denne sommeren.
Jeg valgte å fokusere på ett og samme motiv gjennom uken da jeg var nysgjerrig på hvordan det ville være å jobbe inn fem ulike lag med sverte og å redusere motivet på platen underveis
Også interessant med trykk i to farger. Til venstre: Håndtrykket lilla på gult (japanpapir). Til høyre: Lilla på gult gjennom trykkpressen.
Det ble også litt tid til å teste ut monotypi. Dette er en veldig spennende teknikk som jeg har lyst til å jobbe mer med senere. Utgangspunktet var den vakre kapersblomsten, men det skal godt gjøres å se. Jeg syns likevel at resultatet til venstre har noe interessant ved seg
Stor takk til vår strålende, dyktige og veldig hyggelige lærer, billedkunstner Beatrice Guttormsen for en arbeidsom, krevende og lærerik uke.
Det har vært to fantastiske år, med supre klassekamerater som jeg har lært utrolig mye av. En stor takk til dere alle sammen.
Vi har også hatt fabelaktige lærere: Kristine Lund (1. klasse) og Heidi Marie Wien (2. klasse). Tusen takk for tålmodighet, lærdom og gode tilbakemeldinger. (Jeg var også så heldig å følge online-klassen med lærer Marlene Øinæs en helg. Også veldig lærerikt og morsomt! )
Nå begynner noe helt annet: I morgen første møte om masteroppgave i styring og ledelse ved OsloMet. Det skal bli gøy!
Og så tilbake til biskopen: Hva var det med ham? Vel, som alltid lager jeg altfor store prosjekter i hodet mitt: Jeg tenkte natur/kultur — uttrykk for det hellige. Skissearket her viser ulike steder i området rundt Murisengo i Piemonte: Chiesa di San Emiliano, utsikt, hasselblader, løvetann i steinrøys, og en liten aedicula med en nedstøvet skulptur av biskop San Grato med Johannes døperens hode på en oppslått bok. Jeg har forelsket meg totalt i denne biskopen der han står nedstøvet, med høyre hånd løftet i en talegest, og en fin knekk i hoften, langs en gjengrodd landevei.
Veldig travelt år. Altfor travelt, i grunnen. Hadde ikke tid til mer enn to korte uker i Italia. Her er noen highlights.
Februar: Bokkapittel & Madrid
Våren: Semesteroppgave ved Nydalen Kunstskole
Påske i Piemonte
Sommer: Første utgave av BETH Bulletin: European Theological Librarianship
August i Murisengo, Piemonte
September: BETH-konferanse i Córdoba, Spania
Oktober: Anders Zorns begrensede palett
Desember: Digital vinterutstilling, Nydalen Kunstskole (og bare et halvt år igjen av studiet)
Februar
Bokkapittel
I februar utkom boken som feirer Turid Angell Engs 50 års kunstnerskap. Og jeg var så heldig å få lov til å dykke ned i hennes arbeider og skrive en tekst rundt kunsten hennes.
Teksten min kan du lese her. Men bedre å bestille boken som koster kr. 350,- og er verdt hver krone. Det er en fryd å kunne bla seg igjennom boken og kikke og studere alle disse vakre arbeidene:
Ofteland, Hanne Storm. (2023). “Billedhuggeren Turid Angell Eng“. S. 6-11. I: Turid Angell Eng: Skulptur – tegning – akvarell 1972-2022. Oslo: T.A.Eng/Kolofon forlag, 2023. ISBN 978-82-303-5838-2. [Kjøp i nettbokhandel]
Madrid
Første besøk i denne fantastiske byen. Jeg har ikke noe forhold til Spania, men etter noen jobbdager i Córdoba benyttet vi anledningen til et besøk i Madrid. Endelig fikk jeg sett Prado. Markedene i byen er fantastiske. Gode veganske restauranter fant vi også. Og (jeg spiser jo noe fisk og skalldyr) en supergod paella ble det også anledning til. Skal absolutt tilbake til Madrid. Denne byen fortjener flere besøk. Bare synd det er så vanskelig med kronglete flyforbindelser fra Oslo…
Vår
Nydalen Kunstskole
Våren 2023 fullførte jeg første år ved Nydalen Kunstskole. Slutten av første skoleår var dedikert til egne prosjekter, og jeg ønsket å utforske ulike uttrykk/tradisjoner for det hellige. Å kunne finne en visuell form som inviterer til kontemplasjon og meditasjon. Resultatene av prosjektet ble stilt ut på sommerutstillingen. Jeg endte opp med to verk: Gnosis (diptyk), samt Synopsis.
Den opprinnelige intensjonen var å lage en triptyk, hvor det som til slutt ble Synopsis skulle være midtpartiet, men av og til ser man at nei, her må jeg stoppe. Nå er det det skal være.
Gnosis. Diptyk. Venstre: Sophia | Høyre: Sri Yantra. 50 x 40 cm x 2. Gouache og akryl på papir (Klikk på bildet for å få det skarpt. Aner ikke hvorfor det ser blurry ut på pc før man klikker.)
Tema: Esoterisk – indre visdom Jeg er opptatt av mysterietradisjonene innen verdensreligionene: av symbolene og fargene de gjør bruk av og deres konnotasjoner. Og jeg er opptatt av kunstneriske måter å uttrykke noe man ikke kan uttrykke, noe eterisk, allmenngyldig, evig. Ikke akkurat et Stendhal-øyeblikk, men mer en opplevelse av stille kontemplasjon, refleksjon og innsikt. Kunsten som inngangsport til det guddommelige.
Den kristne gnosen ligger nært opp til alkymien. De trekker til dels veksler på samme symbolikk. Som den hvite rosen, den røde rosen, den hvite liljen, filosofens rosehage. I alkymien har man også en sort sol (sol niger), et symbol på døden og metallets forråtnelse, begynnelsen på opus alchymicum (det alkymistiske verk). Ulike farger brukes for å betegne ulike stadier i den alkymistiske prosessen.
Noen stikkord til inspirasjon for dette temaet:
Kasimir Malevitsj’ monokrome arbeider fra 1910-20-tallet
Mark Rothkos fargefelt-malerier fra 1950-tallet
Georges Rouaults fauvistiske arbeider med religiøse motiver
Hellig geometrisk kunst (symboler og mening)
Det hellige hjertet (et flammende hjerte som skinner med guddommelig lys, gjennomboret av en lanse og omkranset av en tornekrone)
Kristne ikoner (særlig gresk-ortodokse)
Tibetanske Thanka (buddhistiske «ikoner»)
Mandalaer (bilde på den åndelige reisen, leses utenfra og inn mot den indre kjerne, gjennom lag)
Sri Chakra Yantra (en veiviser/et kart til indre visdom)
Jeg innså etter hvert som jeg jobbet med motivene at de er en dialog med min avdøde mann, billedkunstner og gnostisk prest, Jan Valentin Sæther (1944-2018) og hans arbeider. Etter å ha studert hans billedverden og tekster gjennom nesten 20 år, så er det kanskje ikke så rart. Når det er sagt, så ser jeg at mine arbeider og mine uttrykk er mine egne tolkninger og utforskninger av det gnostiske universet og kunsthistorien.
Et av de første motivene jeg jobbet frem i forbindelse med semesteroppgaven, “Hellig hjerte” ble litt for katolsk for meg til slutt. Men bildet ble veldig tøft syns nå jeg.
Underveis forsøkte jeg også å forstå hvordan male en rose… Ikke enkelt.
Påske i Piemonte
Buddha i det grønne med løvetann
Det ble veldig lite Italia i 2023 på grunn av mye jobbreising og også kunststudiene. Men påsken fikk jeg i hvert fall i Venaria Reale og Torino, samt bittelitt i vakre Murisengo, Provincia di Alessandria.
Jeg hadde gledet meg til å se utstillingen “Impressionisti tra sogno e colore” i Mastio della Cittadella di Torino, men den var sørgelig hypet på forhånd og levde ikke opp til forventningene. (Det var gøy å se innsiden av denne praktfulle bygningen uansett, så ikke helt bortkastet.)
Ellers ble det en pizza eller to 🍕🍻 på Torinos beste pizzeria, Berberè Pizzeria, Torino Binaria, Via Sestriere, 34. (Og, forresten: Italienerne drikker øl til pizzaen – ikke vin. 😉)
Det ble også tid til en kaffe på en av Torinos eldste og mest fornemme kafeer: Caffè Mulassano. En vakker liten juvel av en kafé. De har holdt til i de samme lokalene ved piazza Castello siden 1907, men historikken strekker seg helt tilbake til 1879. (De hevder også å være oppfinneren av tramezzino-sandwichen.)
Sommer: Første utgave av BETH Bulletin: European Theological Librarianship
Første utgave av BETH Bulletin: European Theological Librarianship ble publisert denne sommeren. Redaktørene (og styremedlemmer i BETH) Hannie Riley og Jussi Hyvärinen har gjort et kjempearbeid med å hente inn bidrag, koordinere, språkvaske, lage layout, og publisere det hele på OJS.
Min kollega, Rune Keisuke Kosaka og jeg holdt et innlegg på BETHs 50-års jubileumskonferanse i Rolduc, Nederland høsten 2022, som vi reviderte og fikk publisert i bulletinen:
Sommeren gikk forøvrig veldig fort. Hedmark og Oslo.
August i Murisengo
September/oktober: Teologisk bibliotekkonferanse i Córdoba, Spania
I månedsskiftet september/oktober fant den 51. konferansen til Bibliothèques Européennes de Théologie (BETH) sted i vakre Córdoba, Spania. Tema var “Challenges of ecclesiastical libraries in Europe” og det var mer enn 70 deltakere fra Europa, USA og Canada tilstede. En refleksjon over/oppsummering av konferansen kan du lese på BETHs hjemmesider.
Oktober: Anders Zorns palett
Jeg forsøker å få tid til å lære meg å male innimellom alt annet (eller, det vil si, jeg prokrastinerer vel så mye som mulig). Det er spennende å teste ut de store malernes paletter, og jeg forsøkte meg denne høsten på den svenske kunstneren Anders Zorns (1860-1920) palett.
Zorns begrensede palett består av titanhvit, lys kadmiumrød, gul oker og elfenbenssort. Og han jobbet selvsagt i olje. Jeg har brukt akrylmaling: titanhvit, sort oksid, gul oker og naphtolrød.
Og det er interessant å se hvor mye man kan få til med kun fire farger – en uendelig mulighet av valører. Jeg forsøkte meg på å kopiere et utsnitt av Zorns vakre maleri av hans kone Emma Zorn som leser avisen. Det er fargene og flatene og overgangene jeg forsøker å få til. Ikke så lett all den tid akrylmaling tørker superraskt. Og selv om mitt forsøk på ingen måte kan måle seg med mesterens original, så er jeg ganske fornøyd med første forsøk.
Anders Zorn. 1887. “Emma Zorn läsande”. Olje på lerret. 40.2 x 60.6 cm.
Ellers har det blitt altfor lite tid til å jobbe med maling og tegning, så jeg var veldig i tvil om jeg skulle delta på Nydalen Kunstskoles digitale vinterutstilling, men ettersom vi blir oppfordret også til å vise frem arbeidene våre som en del av en prosess, så tenkte jeg skitt au, la det stå til.
Desember: Digital vinterutstilling, Nydalen Kunstskole
Så, her er noe av det jeg deltok med. Fremdeles veldig langt igjen før jeg behersker teknikker, farger, pensler, you name it. Men gøy er det!
I dag fikk jeg endelig boken om Turid Angell Engs 50 år som kunstner i posten. Jeg har ikke hatt anledning til å besøke Turid etter at den ble gitt ut nå i februar. Forkjølelser og frister på jobben har satt en stopper for det. Så jeg bestilte likegodt et eksemplar.
Boken er praktfull. 187 sider spekket med bilder av skulptur, tegning, akvarell, og en sann hyllest til et fantastisk kunstnerskap. Jeg har vært så heldig å få lov til å dykke ned i Turids kunst. Vi har hatt gode samtaler, jeg har lest, studert verkene, og teksten min er en liten presentasjon av dette kunstnerskapet.
Men det er selvsagt Turid og arbeidene hennes som har hovedfokus her. Gratulerer med en vakker bok, Turid. Og tusen takk for at jeg fikk lov til å bli bedre kjent med deg, din kunst, og til å skrive en tekst til denne vakre boken.
Teksten min kan du lese her. Men bedre å bestille boken som koster kr. 350,- og er verdt hver krone. Det er en fryd å kunne bla seg igjennom boken og kikke og studere alle disse vakre arbeidene.
Ofteland, Hanne Storm. (2023). “Billedhuggeren Turid Angell Eng“. S. 6-11. I: Turid Angell Eng: Skulptur – tegning – akvarell 1972-2022. Oslo: T.A.Eng/Kolofon forlag, 2023. ISBN 978-82-303-5838-2. [Kjøp i nettbokhandel]
Jeg hadde tenkt å skrive ferdig masteroppgaven min i styring og ledelse dette skoleåret. Men etter å ha tenkt grundig og lenge fant jeg ut at nå får det være nok. Jeg leser nok grå dokumenter i arbeidstiden. Jeg hadde ikke lyst til å finlese NOUer og Meld.St.er og denslags også på fritiden min lenger. Det er interessant, men det er da andre ting å finne på her i verden.
Så jeg meldte meg likegodt på en 2-årig billedkunstutdannelse ved Nydalen kunstskole (som nå har flyttet til Gamlebyen). Og i dag var første skolekveld. Mange hyggelige mennesker og god stemning. Jeg gleder meg til å lære meg masse nytt, både når det gjelder maling og tegning. Så får vi se hvordan bildene og ferdighetene utvikler seg etter hvert.
Første oppgave på Nydalen kunstskole: Mal et hus. Ditt hus. Du som hus. Hva som helst som konnoterer til hus…
Dette er min 51 års (og neste år 52 års) presang til meg selv. En real utfordring for en som er mest vant til å bruke hjernen til excelark, strategi- og planarbeid. Men på tide å vekke høyre hjernehalvdel litt opp og la den venstre få hvile nå og da.
Pussig nok var jeg på mosaikkurs i Ravenna i fjor akkurat denne uken. Noe som hadde stått på bøttelista i mange, mange år. Stein og leire er jeg adskillig mer komfortabel med enn maling som sklir rundt på en flate. Men jeg skal nok finne ut av det.
Mosaikkurs på Luciana Notturnis Mosaic Art School i Ravenna, september 2021
Og en dag i fremtiden skal jeg nok ta flere kurs i vakre Ravenna også! Har innmari lyst til å lære å lage mikromosaikk.
Ferien nærmer seg slutt. Og endelig har jeg fått mulighet til å fokusere på å dokumentere Jans kunst. (Min mann, Jan Valentin Sæther, døde 11. januar 2018, og etter det har jeg brukt mye tid og krefter på å komme i vater og få orden på ting. Det å bli enke er en stor jobb, tro du meg.) Uansett, vår drøm om Frankrike er et avsluttet kapittel og Jans kunst trygt oppbevart inntil videre.
Denne uken har jeg fått avfotografert og registrert flere arbeider, samt registrert noen som jeg allerede har foto av. Nå gjenstår oppdatering av database, samt etterarbeid på bildefilene.
Verkene er i ymse tilstand. Noen i et tidlig stadium, noen trenger litt kjærlig omsorg av kyndige fagfolk, og noen er ferdige signerte verker. Nå blir det å finne ut av proveniens, og å komplettere den oeuvre-katalogen jeg har jobbet med siden 1999…
En onsdagsettermiddag og -kveld i begynnelsen av mars var vi fem damer på Eikaasgalleriet i Jølster, klare til å bli initiert i tresnittkunstens mysterier. Og det var bare så innmari kult! Ingen grunn til å sitte og tvinne tommeltotter i disse én-meters-avstand-tider. Mye man kan finne på for å underholde seg selv. Tommel opp!
Og vips så vart det tre kopier! (Eller, det heter vel originaler når det er grafikk 😄)
Jeg har aldri prøvd å lage grafikk tidligere. Kan ikke en gang huske å ha laget potettrykk. Så det var veldig interessant å faktisk jobbe seg gjennom denne prosessen: Tenke motiv (noe som kan passe til denne type teknikk), tegne, overføre (herunder forenkle da detaljrikdom kanskje ikke er for nybegynnere?), skjære (tungt og litt skummelt – blir det dypt nok til å trykke?), deretter påføre trykksverte, trykke – og voilà! Ut kommer det et stykk verk. Nei, forresten – tre! Man kan jo lage flere eksemplarer fra en og samme plate!
Skjære frem motivet på platen. Tunga rett i munnen. Ikke enkelt!
Mange typer huljern å velge i også: firkantstikkel, rundstikkel, store, små… en hel verden å utforske her! Tresnitt er en høytrykk-teknikk, det vil si at fargen avgis fra de opphøyde partiene i platen.
For de som vil lese mer om grafiske teknikker har Store norske leksikon en utmerket oversiktsartikkel:
Arkeologisk Museum i Herakleion. Minoisk leirflaske med blekksprut (1500 f.Kr.). Wolfgang Sauber (CC BY-SA 3.0)
Hvis du lurer på hva utgangspunktet for mine fantastiske blekkspruter var, så er det en nydelig minoisk leirflaske med marint motiv, datert ca. 1500 år f.Kr. – det vil si 3500 år gammel! For en nybegynner i tresnitt som meg, så måtte jeg forenkle detaljene kraftig.
og San Grato.
En vakker liten juvel av en kafé. De har holdt til i de samme lokalene ved piazza Castello siden 1907, men historikken strekker seg helt tilbake til 1879. (De hevder også å være oppfinneren av 
Hanne Storm Ofteland 