by

Så gøy! Boken om Turid Angell Engs kunstnerskap er endelig ute!

Hanne med boken

I dag fikk jeg endelig boken om Turid Angell Engs 50 år som kunstner i posten. Jeg har ikke hatt anledning til å besøke Turid etter at den ble gitt ut nå i februar. Forkjølelser og frister på jobben har satt en stopper for det. Så jeg bestilte likegodt et eksemplar.

Boken er praktfull. 187 sider spekket med bilder av skulptur, tegning, akvarell, og en sann hyllest til et fantastisk kunstnerskap. Jeg har vært så heldig å få lov til å dykke ned i Turids kunst. Vi har hatt gode samtaler, jeg har lest, studert verkene, og teksten min er en liten presentasjon av dette kunstnerskapet.

Men det er selvsagt Turid og arbeidene hennes som har hovedfokus her. Gratulerer med en vakker bok, Turid. Og tusen takk for at jeg fikk lov til å bli bedre kjent med deg, din kunst, og til å skrive en tekst til denne vakre boken.

Teksten min kan du lese her. Men bedre å bestille boken som koster kr. 350,- og er verdt hver krone. Det er en fryd å kunne bla seg igjennom boken og kikke og studere alle disse vakre arbeidene.

Ofteland, Hanne Storm. (2023). “Billedhuggeren Turid Angell Eng“. S. 6-11. I: Turid Angell Eng: Skulptur – tegning – akvarell 1972-2022. Oslo: T.A.Eng/Kolofon forlag, 2023. ISBN 978-82-303-5838-2. [Kjøp i nettbokhandel]

by

Kunstskole

Jeg hadde tenkt å skrive ferdig masteroppgaven min i styring og ledelse dette skoleåret. Men etter å ha tenkt grundig og lenge fant jeg ut at nå får det være nok. Jeg leser nok grå dokumenter i arbeidstiden. Jeg hadde ikke lyst til å finlese NOUer og Meld.St.er og denslags også på fritiden min lenger. Det er interessant, men det er da andre ting å finne på her i verden.

Så jeg meldte meg likegodt på en 2-årig billedkunstutdannelse ved Nydalen kunstskole (som nå har flyttet til Gamlebyen). Og i dag var første skolekveld. Mange hyggelige mennesker og god stemning. Jeg gleder meg til å lære meg masse nytt, både når det gjelder maling og tegning. Så får vi se hvordan bildene og ferdighetene utvikler seg etter hvert.

Første oppgave på Nydalen kunstskole: Mal et hus. Ditt hus. Du som hus. Hva som helst som konnoterer til hus…

Dette er min 51 års (og neste år 52 års) presang til meg selv. En real utfordring for en som er mest vant til å bruke hjernen til excelark, strategi- og planarbeid. Men på tide å vekke høyre hjernehalvdel litt opp og la den venstre få hvile nå og da.

Pussig nok var jeg på mosaikkurs i Ravenna i fjor akkurat denne uken. Noe som hadde stått på bøttelista i mange, mange år. Stein og leire er jeg adskillig mer komfortabel med enn maling som sklir rundt på en flate. Men jeg skal nok finne ut av det.

Mosaikkurs på Luciana Notturnis Mosaic Art School i Ravenna, september 2021

Og en dag i fremtiden skal jeg nok ta flere kurs i vakre Ravenna også! Har innmari lyst til å lære å lage mikromosaikk.

by

Dokumentasjon

Ferien nærmer seg slutt. Og endelig har jeg fått mulighet til å fokusere på å dokumentere Jans kunst. (Min mann, Jan Valentin Sæther, døde 11. januar 2018, og etter det har jeg brukt mye tid og krefter på å komme i vater og få orden på ting. Det å bli enke er en stor jobb, tro du meg.) Uansett, vår drøm om Frankrike er et avsluttet kapittel og Jans kunst trygt oppbevart inntil videre.

Denne uken har jeg fått avfotografert og registrert flere arbeider, samt registrert noen som jeg allerede har foto av. Nå gjenstår oppdatering av database, samt etterarbeid på bildefilene.

Verkene er i ymse tilstand. Noen i et tidlig stadium, noen trenger litt kjærlig omsorg av kyndige fagfolk, og noen er ferdige signerte verker. Nå blir det å finne ut av proveniens, og å komplettere den oeuvre-katalogen jeg har jobbet med siden 1999…

by

Murisengo

En uke på landet i vakre Piemonte.🌞 Første dag av ferien – turist i vakre Murisengo.

Capperi (kapers) i blomst — på vei opp mot slottet på toppen av byen
Kart over landskapet rundt med oversikt over alle de små landsbyene panoramautsikten byr på
Oratorio degli Angeli, Chiesa di San Michele, XVII sec.
Giacomo Leopardi
Mandagsmarked i Murisengo
Deilig med frukt- og grønthandel 🍅🍑på torget. Også mulig å kjøpe både fisk, ost, verktøy, klær/sko og sukkertøy, blant annet. 🌞
Tid for kaffe ☕❤☕. Mon tro om ikke Murisengo er Lavazza-familiens hjemby?
by

Tilbake til hovedstaden og bibliotekverden

Saint Matthew seated and reading from a book held by a putto
Saint Matthew seated and reading from a book held by a putto. From a series of woodcuts of the Four Evangelists, copy after Rue Montorgueil woodcut. (1565-75). Harris Brisbane Dick Fund, 1943. Metropolitan Museum of Art, CC0, via Wikimedia Commons

1. oktober begynte jeg i ny stilling som bibliotekleder ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunnsfag på Majorstuen i Oslo.

Jeg har hatt to interessante og lærerike år som avdelingsdirektør ved Sogn og Fjordane Kunstmuseum på vestlandet, men valgte å gå tilbake til UH-bibliotekverdenen da denne muligheten bød seg. Det å få lov til å være med på å videreutvikle bibliotektjenestene ved MF er noe jeg virkelig ser frem til. Hjertet mitt banker sterkt for temaer som informasjonskompetanse, forskningsstøtte, metadata, åpen vitenskap — og MF har en utrolig spennende fagportefølje! Som både bibliotekar og kunsthistoriker med stor interesse for blant annet tidligkristen og tidlig middelalder-ikonografi, så ser jeg frem til å få satt meg ordentlig inn i alt MF har å by på!

Og på tirsdag har jeg første skrankevakt. Kræsj-oppdatering i biblioteksystemet Almas alle finurligheter innen den tid må til… Tommel opp! Dette blir gøy!

by

“Noli me tangere” — Μή μου ἅπτου

Denne påsken begynte jeg på et essay om “Noli me tangere”, eller “Ikke rør meg”. For de som ikke kjenner til denne bibelhistorien, så er den å finne i NT, Johannes 20:14-17 og lyder således:

“Men Maria [Magdalena] sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledte engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. “Hvorfor gråter du, kvinne?” spurte de. Hun svarte: “De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.” I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han, “Hvorfor gråter du, kvinne?” spør Jesus. “Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren, og sa til ham: “Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.” “Maria”, sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk “Rabbuni” — det betyr mester. Jesus sier til henne: “Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.”
(Bibeltekst er hentet fra Bibel 2011 © Bibelselskapet)

Noli-me-tangere-skulptur

“Noli me tangere”. 1979. Bronse. Høyde: Ca. 10 cm. © Jan Valentin Saether / BONO All Rights Reserved

Denne scenen fra Bibelen utviklet seg i kristen kunst i middelalderen fra å være en historie om oppstandelsen, en historie om Kristus, til å bli et nøkkelbilde i Maria Magdalena-ikonografien.

Og når man så begynner å grave i det esoteriske materialet tilgjengelig — gnostiske og apokryfe tekster, så åpenbarer det seg en rikdom av fortolkningsmuligheter.

Jan Valentin Sæther (1944-2018) var i tillegg til sitt virke som billedkunster også vigslet som prest i Ecclesia Gnostica, Los Angeles. Biskop Stephan A. Hoeller utnevnte ham til erkeprest før han flyttet hjem til Norge etter 20 år i utlendighet.

Gjennom både skulptur og maleri utforsket Jan de gnostiske mytene. Maria Magdalena er en ofte gjenkommende skikkelse i kunsten hans. Blant annet lagde han i 1979 en liten bronsestatuett, “Noli me tangere”, og i 1999 utforsket han på nytt motivet i et maleri med samme tittel.

Jeg har jobbet med og studert Jans kunst og kunstnerskap i mer enn 20 år, og de gnostiske ledetrådene i verkene hans, det være seg titler eller objekter eller scener, er ofte svært subtile. Man kan kanskje si at kunnskapen om dem ikke er nødvendig for å la seg glede eller fascinere over dem. Men de er der. Og kunnskapen om hva som ligger der åpner opp for en rikere opplevelse og forståelse av kunsten hans.

Dette lille essayet som jeg skriver om “Noli tangere”, er et forstudium til en lengre artikkel om Maria Magdalena og det kvinnelige i Jans kunst. Forhåpentligvis vil det være ferdig til Pinse, da Den hellige ånd kommer til Maria Magdalena og de andre disiplene og gir dem styrke og ord slik at de kan gå og fortelle om Jesus. Essayet vil i første omgang bli publisert på hans nettsted: www.janvalentinsaether.com.

Noli-me-tangere-maleri

“Noli me tangere”. 1999. Oil on canvas. 75 x 60 cm. © Jan Valentin Saether / BONO All Rights Reserved

by

Pick it all up and start again…

Astruptunet-25-05-2020

Utsikt fra Astruptunet, 25. mai 2020

Det har vært stille på denne bloggen i flere år. Men nå tenkte jeg å ta opp tråden igjen.

I mars 2017 ble min mann diagnostisert med uhelbredelig hjernekreft. Han døde i januar 2018. Det var ikke mye tid og krefter til å tenke på blogging, metadata og kunst i denne perioden. All tid gikk til å pleie ham og følge opp kosthold, legetimer, å sørge for at han hadde det så bra som han bare kunne få det — gitt den grusomme diagnosen. Uten mine foreldre og søsken hadde det aldri gått. De stilte helhjertet opp. Jeg er evig takknemlig for å ha en så fantastisk familie.

Deretter var det bare å reetablere seg. Midt oppi den intense sorgen, måtte alle planer vi hadde lagt sammen forkastes. Det var tøft, men jeg bestemte meg med én gang for at dette skal jeg klare. De planlagte doktorgradsstudiene i Tromsø måtte jeg si fra meg underveis, og stedet vårt i utlandet, vel… Det er en annen historie, mitt personlige cauchemare. Til en annen gang…

Nå, to og et halvt år etterpå, har jeg endelig kommet så langt at jeg kan begynne å tenke på bloggen igjen. I mellomtiden har jeg gitt ut en kunstnermonografi: “Arthur Eriksen – med Norden som hjemstavn” (Skotterud: Eidskog museums- og historielag, 2019), samt at jeg har begynt i ny jobb som avdelingsdirektør for Sogn og Fjordane Kunstmuseum (fra oktober 2018).

Fokuset på bloggen vil nok speile alle mine mangslungne interesser: kunsthistorie, mytologi, metadata, informasjonskompetanse, ernæring, og nå også museumsfaglige spørsmål. Vi får se hva som kommer…

Jeg har tidligere skrevet på engelsk, men det blir nok mest norsk fremover.

Og det var vel det…

 

by

Blekkspruter og tresnitt

En onsdagsettermiddag og -kveld i begynnelsen av mars var vi fem damer på Eikaasgalleriet i Jølster, klare til å bli initiert i tresnittkunstens mysterier. Og det var bare så innmari kult! Ingen grunn til å sitte og tvinne tommeltotter i disse én-meters-avstand-tider. Mye man kan finne på for å underholde seg selv. Tommel opp!

Og vips så vart det tre kopier! (Eller, det heter vel originaler når det er grafikk 😄)

Jeg har aldri prøvd å lage grafikk tidligere. Kan ikke en gang huske å ha laget potettrykk. Så det var veldig interessant å faktisk jobbe seg gjennom denne prosessen: Tenke motiv (noe som kan passe til denne type teknikk), tegne, overføre (herunder forenkle da detaljrikdom kanskje ikke er for nybegynnere?), skjære (tungt og litt skummelt – blir det dypt nok til å trykke?), deretter påføre trykksverte, trykke – og voilà! Ut kommer det et stykk verk. Nei, forresten – tre! Man kan jo lage flere eksemplarer fra en og samme plate!

Skjære frem motivet på platen. Tunga rett i munnen. Ikke enkelt!

Mange typer huljern å velge i også: firkantstikkel, rundstikkel, store, små… en hel verden å utforske her! Tresnitt er en høytrykk-teknikk, det vil si at fargen avgis fra de opphøyde partiene i platen.

For de som vil lese mer om grafiske teknikker har Store norske leksikon en utmerket oversiktsartikkel:

grafikk. (2019, 30. desember). I Store norske leksikon. Hentet 14. mars 2020 fra https://snl.no/grafikk

Arkeologisk Museum i Herakleion. Minoisk leirflaske med blekksprut (1500 f.Kr.).
Wolfgang Sauber (CC BY-SA 3.0)

Hvis du lurer på hva utgangspunktet for mine fantastiske blekkspruter var, så er det en nydelig minoisk leirflaske med marint motiv, datert ca. 1500 år f.Kr. – det vil si 3500 år gammel! For en nybegynner i tresnitt som meg, så måtte jeg forenkle detaljene kraftig.

Konse, konse. Skarpe jern…
by

Information literacy for art and design students

Today I presented our library’s courses to our deans and rector at the Oslo National Academy of the Arts. As head of the library I have been in charge of developing courses suitable to our students and research fellows’ needs (or at least, we think they are).

At the present, we offer 3 different courses:

  1. A mandatory Introduction Course
  2. Information Literacy 1: Academic Integrity
  3. Information Literacy 2: Different citation styles + Endnote

The curriculum is very much like the one being offered at other higher education libraries: Getting to know the library catalogue, collections, databases, copyright issues, plagiarism, citing other authors properly, and how to use different citation styles (APA, Harvard, Chicago, etc), plus how to use Endnote.

I have noticed that the students who write theoretical papers have improved their skills in these areas significantly after we started offering these courses. But what about those of our students (the majority) who write art texts, make art and design objects, and do not do “research” in the more traditional definition of the word: What do they need? Does the library manage to provide them with adequate courses, tailored to their specific needs?

These are just some reflections I’ve made today, so I decided to do a couple of quick searches to see whether there has been done any serious research on art students’ information literacy needs. (And, of course, there has!) Here are my first findings (to be studied later):

by

Our powerpoint from the ARLIS/Norden conference is now available online

In June, my colleague, Anette Waller (research librarian) and I presented our institutional archive KHIODA at the annual ARLIS/Norden (Art Libraries Society, Nordic Countries) conference in Oslo. The theme for this year’s conference was “Digitisation in Art Libraries and Art and Cultural Heritage Museums”.

Anette-Arlis

Anette talking about metadata exchange

We are very proud of KHIODA. There are very few institutional archives dedicated to artistic research, so ours is a pioneering work. We talked about establishing a brand new service on a shoestring budget, file formats, copyright, metadata exchange, how to get faculty to share their results in the archive, what to share, what to digitise, the Norwegian joint coding system lacking classification for our subjects, and much more. The powerpoint presentation contains lots of examples with links to the archive for those interested in exploring it!

2016-ARLIS-KHIODA-Ofteland-Waller-1

Our powerpoint presentation of KHIODA, the Oslo National Academy of the Arts institutional archive

Our library was well represented at the conference:

In addition to Anette’s and my presentation, Artistic Research Archive at Oslo National Academy of the Arts: Pioneering Work on a Shoestring Budget, our former colleague, Åse Anna Markussen (former leader of the Oslo Art Academy’s library and one of the founding mothers of ARLIS/Norden) also gave a presentation, ARLIS Norden 30 years. The Pioneer Years and some Glimpses from the Development.

Both Anette and I were elected new members representing Norway to the ARLIS/Norden board, with me as the new chair.

So, now we are just waiting for next year’s conference in Helsinki!

You can find all powerpoint presentations from the conference (available as pdfs) on the ARLIS/Norden website:
http://www.arlisnorden.org/presentations-from-the-conference1.html