Jan Valentin Sæther

Ferien nærmer seg slutt. Og endelig har jeg fått mulighet til å fokusere på å dokumentere Jans kunst. (Min mann, Jan Valentin Sæther, døde 11. januar 2018, og etter det har jeg brukt mye tid og krefter på å komme i vater og få orden på ting. Det å bli enke er en stor jobb, tro du meg.) Uansett, vår drøm om Frankrike er et avsluttet kapittel og Jans kunst trygt oppbevart inntil videre.

Denne uken har jeg fått avfotografert og registrert flere arbeider, samt registrert noen som jeg allerede har foto av. Nå gjenstår oppdatering av database, samt etterarbeid på bildefilene.

Verkene er i ymse tilstand. Noen i et tidlig stadium, noen trenger litt kjærlig omsorg av kyndige fagfolk, og noen er ferdige signerte verker. Nå blir det å finne ut av proveniens, og å komplettere den oeuvre-katalogen jeg har jobbet med siden 1999…

Denne påsken begynte jeg på et essay om “Noli me tangere”, eller “Ikke rør meg”. For de som ikke kjenner til denne bibelhistorien, så er den å finne i NT, Johannes 20:14-17 og lyder således:

“Men Maria [Magdalena] sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledte engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. “Hvorfor gråter du, kvinne?” spurte de. Hun svarte: “De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.” I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han, “Hvorfor gråter du, kvinne?” spør Jesus. “Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren, og sa til ham: “Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.” “Maria”, sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk “Rabbuni” — det betyr mester. Jesus sier til henne: “Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.”
(Bibeltekst er hentet fra Bibel 2011 © Bibelselskapet)

Denne scenen fra Bibelen utviklet seg i kristen kunst i middelalderen fra å være en historie om oppstandelsen, en historie om Kristus, til å bli et nøkkelbilde i Maria Magdalena-ikonografien.

Og når man så begynner å grave i det esoteriske materialet tilgjengelig — gnostiske og apokryfe tekster, så åpenbarer det seg en rikdom av fortolkningsmuligheter.

Jan Valentin Sæther (1944-2018) var i tillegg til sitt virke som billedkunster også vigslet som prest i Ecclesia Gnostica, Los Angeles. Biskop Stephan A. Hoeller utnevnte ham til erkeprest før han flyttet hjem til Norge etter 20 år i utlendighet.

Gjennom både skulptur og maleri utforsket Jan de gnostiske mytene. Maria Magdalena er en ofte gjenkommende skikkelse i kunsten hans. Blant annet lagde han i 1979 en liten bronsestatuett, “Noli me tangere”, og i 1999 utforsket han på nytt motivet i et maleri med samme tittel.

Jeg har jobbet med og studert Jans kunst og kunstnerskap i mer enn 20 år, og de gnostiske ledetrådene i verkene hans, det være seg titler eller objekter eller scener, er ofte svært subtile. Man kan kanskje si at kunnskapen om dem ikke er nødvendig for å la seg glede eller fascinere over dem. Men de er der. Og kunnskapen om hva som ligger der åpner opp for en rikere opplevelse og forståelse av kunsten hans.

Dette lille essayet som jeg skriver om “Noli tangere”, er et forstudium til en lengre artikkel om Maria Magdalena og det kvinnelige i Jans kunst. Forhåpentligvis vil det være ferdig til Pinse, da Den hellige ånd kommer til Maria Magdalena og de andre disiplene og gir dem styrke og ord slik at de kan gå og fortelle om Jesus. Essayet vil i første omgang bli publisert på hans nettsted: www.janvalentinsaether.com.

Hanne Storm Ofteland

kunsthistorie, informasjonskompetanse, open access, metadata

Dokumentasjon

“Noli me tangere” — Μή μου ἅπτου